Regjeringen har lagt fram et forslag om å innføre skolepenger for studenter som kommer utenfra EU og EØS. Dette protesterer studentene imot.

Onsdag forrige uke samles en liten gruppe studenter utenfor OsloMet for en demonstrasjon. Demonstrasjonen var arrangert av masterstudenter fra International Social Welfare and Health Policy, og mange av de som hørte på var også fra dette studiet. Mange kom også utenfra EU og EØS. Etter demonstrasjonen ved OsloMet gikk studentene samlet ned til Stortinget for å bli med på en større demonstrasjon.

Studenter var samlet utenfor Stortinget for å demonstrere. FOTO: Ada Helen Ingebretsen

Prisen er allerede høy
De som talte utenfor OsloMet snakket sterkt om sine opplevelser om å være fra “The Global South”, et begrep som brukes om land i Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania. De er redde for hvordan dette forslaget vil påvirke framtidige studenter og ta fra muligheten til utdanning for mange.

– De som kommer hit kommer til å være fra eliten, bare eliten, sier Innocent i sin tale.

Studenter utenfra EU og EØS må bevise, før de kommer til Norge, at de kan betale for oppholdet sitt. Dette betyr at de må ha litt over hundre tusen norske kroner i en norsk konto før de kan komme hit. Å få tak i pengene på denne kontoen kan ta lang tid forteller en av talerne. Videre sier hun at studenter i klassen hennes har risikert å miste plassen sin fordi de ikke visste om de kunne få betalt semesteravgiften i tide.

Studentene ønsket også høyere studiestøtte. FOTO: Ada Helen Ingebretsen

Kultur og kunnskap er like viktig
Mange utenlandske studenter studerer i andre land fordi de vil lære mer om kulturen, men også få kunnskap som finnes i andre land. For internasjonale samarbeid er utveksling og studier i andre land viktig. Forskningsmiljøene blir tettere knyttet og kunnskap kan flyte lettere over landegrenser gjennom et internasjonalt forskningsmiljø.

– Handel med kunnskap og kultur er like viktig som handel med produkter og service, sier studentparlamentets leder Karl Magnus Nyeng.

En av talerne er en student fra Iran. I klassen hans er det 17 ulike nasjonaliteter. Han forteller at mangfoldet er noe alle i klassen har nytte av.

– Alle har fordel av de unike og forskjellige perspektivene og erfaringene.

Et gi-og-ta-forhold
Gjennom flere år har det vært diskusjoner om hvor mye Norge får tilbake fra utenlandsstudenter. Professor Erika Gubrium sier at hun ofte opplever at studentene blir værende i Norge og at de jobber videre her. Noen har til og med blitt kollegene hennes. Hun sier videre at byttehandel i kunnskap gagner oss alle, ikke bare studentene som kommer hit.

– Gratis høyere utdanning er en investering i oss, sier Gubrium i talen sin.

Studentene hadde plakater med fengende uttrykk. FOTO: Ada Helen Ingebretsen

Gratisprinsippet trues
I Norge har vi et gratisprinsipp i skolen for at alle skal ha like muligheter til å utdanne seg. Dette forslaget truer gratisprinsippet, og ved å innføre skolepenger vil regjeringen muligens bidra til et klasseskille i det internasjonale samfunnet. Kunnskapsdepartementet har kommet fram til at 70% av de utenlandske studentene vil forsvinne. Da Sverige innførte skolepenger forsvant 80% av studentene.

– Takket være den norske regjeringen vil vårt internasjonale studium antageligvis ekskludere internasjonale studenter, de som egentlig er hovedkarakterene i studiet, sier en av de siste talerne.

Forslaget er enda ikke vedtatt, og SV har gått ut å sagt at de ikke støtter det. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har sagt det kan bli aktuelt å vurdere en stipendordning.

Toppfoto: Ada Helen Ingebretsen