"Likevel er det en bitter ettersmak som kommer av at det fremdeles er en lang vei å gå. Ikke bare i Norge, men i hele verden kjemper kvinner for sine rettigheter. Jeg feirer kvinnedagen, for meg selv, men også for å vise at jeg kjemper sammen med dem."

Teksten gir uttrykk for journalistens meninger.

"Jeg ønsker ikke at kvinner får makt over menn, men over seg selv"

- Mary Shelley

I 1915 ble kvinnedagen markert i Norge for første gang. Det var ikke før 1970, 55 år senere at kvinnebevegelsen igjen ble satt på dagsordenen. Siri Nylander skrev kronikken "Nyfeminister, foren dere" i Dagbladet, og fikk fart på bevegelsen.

Siden har kvinnedagen blitt markert hvert år. Vi i feirer alle som identifiserer seg som kvinner, alle som identifiserer seg som noe annet og alle som mener likestilling er et mål alle samfunn bør kjempe for.

Det er med stolthet jeg kaller meg selv feminist.

Jeg er stolt av å bo i et land med høy grad av likestilling. Jeg er stolt av å være barnebarnet til min mormor, som selv kjempet for kvinners rettigheter gjennom hele sitt liv. Stolt over å være barnet til min mor, som gjennom hele mitt liv har vist at kvinner selvfølgelig også skal ha lederstillinger. Stolt over å ha en far som har oppdratt tre døtre til å bli sterke selvstendige kvinner. Stolt over å ha en bror som aldri et sekund har tvilt på at hans søstre har en stemme som skal lyttes til.

Likevel er det en bitter ettersmak som kommer av at det fremdeles er en lang vei å gå. Ikke bare i Norge, men i hele verden kjemper kvinner for sine rettigheter. Jeg feirer kvinnedagen, for meg selv, men også for å vise at jeg kjemper sammen med dem.

Vi kjemper for alle med livmor i USA, som opplever å bli fratatt sin rett til selvbestemt abort. En rett man trodde man aldri ville være uten igjen.

Vi kjemper for kvinnene i Iran som risikerer sine liv for retten til å bestemme selv, om eller hvordan de skal gå med sine hodeplagg.

Vi kjemper for jentene verden over, som blir nektet skolegang.

Vi kjemper for alle jentene som blir giftet bort.

Vi kjemper for transkvinner som er utsatt for hatefulle ytringer og vold, kun for å være den de er.

Men.

Vi kjemper faktisk fremdeles for reell likestilling her i Norge.

Vi kjemper for at kvinnehelseutvalgets forslag om kvinnemilliarden bevilges.

Vi kjemper for at endometriose endelig skal forskes ordentlig på.

Vi kjemper for at man ikke skal trenge å være redd når man går gjennom mørke gater.

Vi kjemper for at ikke 60 prosent av voldtektssaker skal henlegges.

Aller viktigst; Vi kjemper ikke om å få makt over menn, men makt til å være oss selv.