9. og 11. mars satte Ahmed Mamow opp ekstraforestillinger av sitt soloshow “Hvit Komiker, svarte vitser” på Nieu Scene. Med en god miks av selvironi, kleinhet og solide punchlines får vi Mamow på sitt beste.

Ahmed Mamow er en up-and-coming komiker i norsk stand-up. Med “Hvit komiker, svarte vitser” har han sitt andre soloshow (hans første var showet “Voksen?” for noen år tilbake, men det er det ingen som husker ifølge han selv) og har de siste månedene fremført for flere utsolgte saler på Nieu Scene, før han igjen solgte ut disse ekstraforestillingene forrige helg.

Min kollega Victor og jeg har litt forventninger til showet. Vi har begge sett Mamow live før, og er enige om at han får oss til å trekke på smilebåndet. Jeg så han på Jonis Josefs "Hangover" for noen år siden, mens Victor så han varme opp for Theo Von. Ellers har Mamow blant annet hatt opptredener på både Latter og NRK, så vi hadde god grunn til å glede oss.

Når vi kommer inn i salen er det allerede god stemning, da det spilles solid funk fra høyttalerne mens folk setter seg. Etter noen minutter med funk blir en skjerm skrudd på, og vi blir vitne til “Ahmed fra fortiden”; en forhåndsinnspilt video av mannen selv, som gir publikum en god kombinasjon av vitser og sikkerhetsrutiner ved eventuell brann. Solid oppvarming altså (ikke et pun).

Etter nevnte oppvarming bruker Mamow litt tid med publikum for å “bli kjent”. Det er tross alt ganske intim stemning på Nieu Scene, så dette passer seg bra. Her får både “Randi” og “Georg” kjørt seg, noe som gjør både Mamow og publikum varme i trøya. Improen glir rett inn med resten av showet, og det blir kjørt gode callbacks til Randi og Georg utover kvelden.

Videre forteller Mamow litt om det gjennomgående temaet i showet. Det omhandler blant annet at han tidligere har fått kommentarer på at vitsene hans er “for hvite” i forhold til hvordan han selv ser ut, og at han gjør stand-up som en “hvit komiker”. Mamow har klart å vri dette til å bli et helt show der han kritiserer denne tankegangen, samtidig som han har god balanse mellom selvironi og å kødde med akkurat den type fordommer. Han er innom temaer som rasisme og stereotypier, og treffer godt mellom vitsing og alvor.

Historier om han selv og hans opplevelser som somalsk i Norge, leveres uten at det føles som om han generaliserer eller er ute etter å “ta” noen. Det er også en god balanse mellom det planlagte og det improviserte, som gir en god flyt og “laid back” følelse under hele showet. Ikke minst ligger det en litt klein stemning over det hele, i klassisk Ahmed Mamow-stil. Man trenger ikke å finne opp hjulet på nytt, for god stand-up er god stand-up, og Mamow holder seg til det han vet han er god på. Alt gjøres med god smak, kjapp replikk og glimt i øyet (og ikke minst iført en stilig dress).

Så skjer det som ikke skulle skje. Det går mot slutten av showet, men jeg MÅ tisse. På noen show hadde det kanskje vært enkelt å snike seg ut, men Ahmed hadde andre planer. Jeg forsøker å holde en lav profil mens jeg presser meg gjennom raden der jeg sitter, men Mamow griper raskt inn og spør hva som skjer. Han er i angrepsmodus, og det planlagte showet får vente. "Må på do" er alt jeg ytrer før jeg forsøker å snike meg videre. Dessverre går spørsmålet videre til min kollega Victor, som med et smil om munnen kan fortelle salen at jeg er “anmelderen”, og latteren bryter ut i rommet. Ahmed velger å sette showet “på pause” fordi anmelderen var borte, men jeg får likevel med meg litt baksnakking gjennom den beleilig plasserte høyttaleren på toalettet. Jeg forsøker igjen å returnere til salen med senket hode, men får så klart et par “jabs” til før showet går videre. De var heldigvis gode, så som en objektiv anmelder gir jeg det plusspoeng.

Som sagt hadde vi ganske høye forventninger til “Hvit komiker, svarte vitser” ut ifra hva vi tidligere hadde sett fra Ahmed Mamow. Da vi gikk fra Nieu Scene var vi begge enige om at showet hadde overgått forventningene. Han balanserer godt mellom klein og selvsikker, mens han leverer vits på vits der han reflekterer rundt egne opplevelser og omgivelser. Og denne selvsikre kleinheten er Ahmed Mamow på sitt beste!

Toppfoto: Simon Svartbekk Sandvik