Vi reiste i 18 timer for å rave i midnattssolen i islender genser, men ble ikke helt overveldet av de musikalske opplevelsene..
Trænafestivalen har gjennom sine 20 år etablert seg som en festival med det lille ekstra. Med det lille ekstra kan man jo enten se for seg de spektakulære fjellformasjonene som møter deg i havgapet, midnattssolen eller at dette mest sannsynlig er den eneste festivalen i Norge hvor festivalgåerne må ta ferge for å komme seg til området. Dette spektakulære imaget ble styrket da den britiske avisen the guardian i 2015 hadde Trænafestivalen med på sin liste over de ti beste festivalene i Europa - som du antagelig ikke har hørt om før. Med dette friskt i minnet startet vi på vår melkerute opp til havfolket (Navnet på festivalgåerne til Trænafestivalen!) I dette reisebrevet skal vi se nærmere på noen av festivalens kjerneelementer (i følge oss)
Foto: Thea Jonette Reinfjell
Reisen
Trænafestivalen er en festival med fokus på å ta vare på sine postkort esc omgivelser, derfor føltes det rett og rimelig at vi reiste opp med tog. Første etappe startet på Oslo S og endte i Trondheim, deretter hoppet vi på tog nummer to til Mo i Rana. Etter en natt i Mo i Rana steg vi på turens fremkomstmiddel nummer to, nemlig BUSS fra Mo i Rana til Nesna hurtigbåtkai. Her besteg vi fremkomstmiddel nummer tre, og reisens siste etappe med BÅT. Reisen er noe som preger festivalopplevelsen, da dette er den desidert mest tungvinte reisen jeg har hatt for å komme meg frem til en festival.
Hjemreisen ble i tillegg krydret med en korresponderende buss til båten som ikke korresponderte allikevel. Vår teori er at det er fordi Else Kåss Furuseth skulle sykle forbi med NRK. Som en over snittet jovial type i livebandet som spilte på fergekaia sa: “Dette er Nesna sin 17.mai nummer to!!” Det er jo urimelig å kreve at noen skal jobbe på en rød dag. Heldigvis stilte Thea sin familie, manns og kvinne sterkt opp gjennom hele turen med å kjøre oss og sekkene våre fulle av øl rundt. Rett og slett et ekte eksempel på nordnorsk gjestfrihet! Og ja - vi så Else.
Foto: Thea Jonette Reinfjell
Omgivelsene
Hvis Trænafestivalen er den mest tungvinte festivalreisen min, veier den det opp med å være den vakreste campen jeg har bodd på. Etter 2 timer på båt kjører vi inn i noe som ser ut som et nasjonalromantisk maleri. Vi drasser sekkene gjennom berg og myr før vi finner en knaus med utsikt over hele området og de ikonisk skarpe fjellene i bakgrunnen. Det er noe absurd med å høre Carina Dahl og Kjartan Lauritzen dure over nabo kampens anlegg, og øl som blir åpnet mens du setter opp telt i turklær. Men det føles absolutt ikke feil!
Når vi snakker om klær, har Trænafestivalen sin helt egen festivalmote. Havfolket har noen likheter med andre festivalgåere: Fett hår, todagersskjegg og glitter i ansiktet. Men her stopper det. Campen kunne like gjerne vært en kampanje for Devold og Bergans. Det kunne se ut som om det var obligatorisk at minimum en i hver camp hadde den ikoniske svart og hvite islender genseren (Vi hadde to stykk i vår camp). Ellers gikk folk i turbukse eller denim og solide fjellsko. Havfolket bytter også ut mesh-toppene med myggnetting.
Foto: Kristina Aas
Musikken
Trænafestivalen skal ha kudos for å være blant få norske festivaler som har ganske lik fordeling av mannlige og kvinnelige artister på programmet sitt! Utover dette bærer festivalplakaten preg av to ting; 1. Hvem er egentlig målgruppa? og 2. har de svidd av en for stor del av budsjettet på å booke en av Norges kanskje dyreste artister? nemlig Aurora.
Havfolket er et publikum som spenner fra tenåringer til mer godt voksne folk (men islender genseren har ingen aldersgrense). Dette skaper kanskje en mer avslappet omgivelse på festivalen, men det gjør nok også at det er vanskeligere å bestemme hvem som skal bookes. Hva vil treffe både 18-åringer og 46-åringer? Ifølge Træna; Ary, Aurora, brenn., Bigbang, Diskopunk, Niilas, Kjartan Lauritzen og Jezebel, for å nevne noen.
Festivalen treffer godt på å booke spennende DJer til opplegget etter at konsertene er ferdig. Men selve festivalområdet og bookingen kan virke litt malplassert. Det er kun en litt større utendørsscene, ellers foregår de mindre konsertene i kirken og et trangt kulturhus-aktig hus. Køene for å komme seg inn i de to sistnevnte er mange meter lange, og luften er elendig. Dette setter en lei demper på konsertopplevelsen. Disse står i sterk kontrast til den kanskje mest spesielle konsert lokasjonen i Norge, nemlig Kirkhelleren.
Som en i campen med Islender genser sa, så kommer vi ikke til Trænafestivalen for å se Aurora. Festivalen kunne vunnet masse på å spille mer på det som gjør den så unik og spektakulær, nemlig den vanvittige naturen! Hvorfor i alle dager har de plassert konsertscenen foran en lekeplass som stikker opp ved siden av scenen? eller inne i et lite kulturhus med dårlig luft? Vi vil mye heller ha fjellene som backdrop til konsertene. Trænafestivalen kunne brukt pengene de brukte på å booke en av Norges dyreste artister til å heller skape unike konsertopplevelser i den fantastiske naturen de har tilgjengelig!
Foto: Kristina Aas
En festival med et enormt potensiale
Trænafestivalen har en atmosfære og et miljø det ikke går an å matche. Omgivelsene er så nydelige at de kurerer en hver form for fyllesyke. Havfolket ravet til midnattssol og drakk vin av sammenleggbare turkopper til musikk spilt i en enorm grotte. Det er nettopp dette som gjør festivalen så unik! du får det aller beste fra turlivet og festivallivet. Nettopp dette må festivalen fortsette med for å toppe seg selv videre. Vi krysser fingrene for mer midnattssol i islendergenser neste år, men kanskje i en myr eller på en fjellknaus?