Hvor woke og hvor festlig er årets Øya-mat for en fattig student? Vi spiste oss fra bunn til topp på festivalen. Men hvor topp pleier å tilsi seier, er det altså Bunnpris som vinner beste Øya-mat.

Toppers toast

Hvilken mat hadde du tatt med deg på en øde øy(A)? Vi svarer brød og ost. Nærmere sagt surdeigsbrød, økologisk Norvegia og Østavind, kremet østerssopp, parmesan på surdeigsbrød toppet med syltet jalapeño og kepaløk fra Coop Mega. Hva er en kepaløk? Enda et ord fra den noe snobbete Øya-matscenen.

Toasten er en rik smakseksplosjon av umami, seig ostete digghet og krønsj. Hadde Coop Mega startet å selge den fersk i butikk, hadde det kanskje vært verdt et besøk for den gjengse fattige lånekasser. Noe mektig, men definitivt verdt pengene.

• Festivalfaktor: Høy! Ikke mye gris, lett konsumering, og lite opprydding.
• Woke-faktor: Økologisk ost får oss til å tenke; "wow, vi er woke".
• Fattig-faktor: Høy verdi for pengene. Her får du en god dose toast, for 140 kroner. Akkompagnert med kaloritunge halvlitere holder toasten deg mett hele dagen.

Sausete sopptaco

Vi møter festivalgjengeren Kelly i køen til BREDDOS TACOS. Den er milevis lang, uten at vi skjønner hvorfor. Etter et par jafs av en vegetartaco av sopp, frisk koriander og rødløk, må vi innrømme at vi forstår hypen.

Denne tyggen texmex er en sausete seanse, med en chipotlekrydret saus som fyrer godt opp i ganen. «Did I live up to the hype?», spør Sigrid i hennes nye singel. «JA», svarer vi til Breddos. Kelly triller et terningkast så sterkt at hun bånner tacosaus rett fra fatet.

• Festivalfaktor: Middels. Små porsjoner er bra i farten, men mett blir du ikke. Uten servietter, med kun antibac som håndvask har du klissete hender ut dagen. Men det hører vel en festival til?
• Woke-faktor: Mat fra Mexico skriker ikke akkurat klimabevisst woke-faktor. Men med norske råvarer og vegetaralternativ klarer de å vinne noen poeng.
• Fattig-faktor: Lav fattigfaktor. Liten mengde for pengene, men høy på scovilleskalaen, noe som metter.

Best på Bunnpris

Etter en dampende het opptreden av Nils Bech og EMIR må vi lufte oss. Rettere sagt legger vi turen ut av festivalområdet. En viss pølse-, vaffel- og samosabod har vi hørt rykter om helt siden vi ankom Tøyenparken. Nå får vi endelig teste det for oss selv.

Før vi i det hele tatt har kommet frem får vi ferten av god service. Vi blir møtt av de vennlige smilene til Farah og Naseem. "Velkommen!", sier de varmt.

"Pøffel", eller pølse i vaffel, er bodens klare bestselger. Her får du den gjenkjennelige smaken av varme wienere og nystekte vafler. Hjemmelagde potet- og kjøttfylte samosa tar utvalget i en spennende retning forbi den tradisjonsrike norske pøffel-kosten.

• Festivalfaktor: Da boden ligger utenfor området, er festivalfaktoren lav. Men vi har alle godt av en pause fra Øyas ståk og stank.
• Woke-faktor: Høy. Her får du et jordnært avbrekk fra det pretensiøse hipster-fôret inne på området. Norske wienerpølser fra Gilde slår sjelden feil.
• Fattigfaktor: Sterk. Her kan du få deg venner av samme sort, med samme trange lommebok.

Kveldens konklusjon er at Farah og Naseem er studentenes redning fra Øya-festivalens stipend-drepende kvelertak. Neste år stiller de enda sterkere. Naseem frister til og med kanskje med hjemmelagde kaker! Vi gleder oss.

Skrevet av Emily Solem-Young og Ragnhild Eikeland.

Bildekreditering: Ragnhild Eikeland.