Oddny ba opp til roligdans på Mir i helgen.

Tekst: Mari Grinna Hagen

Første gang jeg hørte om Oddny var da Radio Nova hadde låta «Barndomsmelodi» på sin A-liste. Nå er jeg nyforelsket i det særegne bandet som synger på vestlandsdialekt.

Oddny består av fire unge menn fra Bremanger, og deres musikalske uttrykk kan beskrives som en følelsesladet blanding av indie folk, akustisk pop, og alternativ rock. De har til nå gitt ut tre låter: «Skjønnameina?», «Barndomsmelodi» og «Oktober, Bergen by», som alle er en del av EP-en «Eg trur at eg må spy» som kommer ut 3. november.

Med bare tre utgitte låter var jeg spent på hva mer de skulle fremføre på konserten i Oslo lørdag kveld. Det viste seg at de har et mye større låtlager enn det Spotify tilsier.

Lun stemning

Konserten fant sted på Mir, en scene og bar på Grünerløkka. Den varme og dempede belysningen skapte en lun atmosfære, og med en discokule som snurret sakte i taket minnet det hele om et skoleball under en roliglåt, på den gode måten. Nostalgisk.

Kvelden startet behagelig med support av duoen Gateblomst. Med akustisk gitar og tostemt harmoni varmet de opp de førti-femti publikummerne som med en varm klem, og fikk oss til å senke skuldrene og svaie i takt med musikken.

Publikum så for øvrig ut til å hovedsakelig bestå av venner og bekjente av bandet, som ble bekreftet da Oddny ønsket velkommen til «det årlege Sogn og Fjordane-treffet».

Vel reserverte

På scenen fremstod bandet som en ydmyk gjeng musikere med stor kjærlighet for musikken, som var en nytelse å høre på. Vokalistens særegne stemme og dialekt gjorde det allerede hyggelige rommet enda koseligere.

Publikum tok det helt med ro. Foto: Oddny

God stemme til tross, var det ordknapt fra scenen mellom de 16 låtene. Det første som ble sagt var «her kjem låt nummer tre» da de skulle introdusere, ja, låt nummer tre. Vi fikk også servert et enkelt «jepp» og et «ja» innimellom. «Dette er sang nummer 15 for dere som lurer».

Musikken var i sentrum, genuin og ektefølt, varm og trygg. De var noen ganger i overkant reserverte, nesten litt kleine. Mer interaksjon med publikum hadde ikke skadet, for da de først sa noe, trakk de fleste på smilebåndet.

Et perfekt øyeblikk

Låt nummer 5, «Barndomsmelodi», ble tatt ekstra godt imot av publikum. Noen holdt rundt hverandre og viste litt ekstra kjærlighet, som jo er akkurat det låten er laget for.

Etter en rolig start fikk vi beskjed om at «no ska me kvikna til litt», og det fikk de rett i. Ikke bare hadde «låt nummer 8» høyere tempo, men keyboardisten falt også av klappstolen han satt på, og alle fikk ledd litt, ham selv inkludert. «Dette var et helt perfekt øyeblikk», hørte jeg en som satt bak meg si høyt. Og jeg er enig.

Oddny spilte også en sang de visstnok startet på i går – der viste de sitt musikalske talent og naturlige samspill. Sangen var nydelig.

Deretter kom en annen nydelig sang, denne med munnspillsolo. En sang man kunne lukke øyene og drømme seg bort til. Under låta tror jeg det var kollektiv gåsehud på alle. Den etterlot seg stillhet i rommet i flere sekunder, trolig fordi folk måtte prosessere det de hadde hørt.

Det beste skoleballet ever

Da «Skjønnameina?» omsider ble spilt kom det jubel og allsang fra publikum. Låta virket som en klar favoritt blant mange. Her viste bandet at de kunne lage liv og show.

Kvelden ble avsluttet med den ferske singelen «Oktober, Bergen by», som er en litt trist kjærlighetssang som passer høsten perfekt. Igjen kom skoleballfølelsen, og jeg tror det sittende publikummet egentlig hadde lyst til å reise seg og roligdanse.

Hele publikum gikk ut av Mir denne kvelden med lave skuldre, varme hjerter, og jeg kjente i hvert fall på en enda sterkere kjærlighet for musikk. Oddny kommer vi til å se mye av fremover.

Toppfoto: Oddny