Vepsestikk slapp sin debut-EP i dag. Knyt på deg danseskoene og drøm deg bort i deres dynamiske, frie og smakfulle univers.

Tekst: Johanna Håbrekke

Det skjer ting i Bergen for tiden. Den unge indie-kvartetten Vepsestikk har allerede imponert stort på diverse norske musikkscener, og i dag kommer de ut med debut-EP-en "Ny Person".
Med elementer av punk, prog-rock og jazz, skaper Vepsestikk unike, eksperimentelle og fullkomne musikalske landskap det er umulig å ikke la seg hypnotiseres av. Jeg opplever i alle fall at ørene spisser seg med en gang, og soner langt inn i musikken deres, samtidig som hodet digger med.

EP-en består av fem låter: «Ny person», «Drømmer jeg?», «Prøvekanin», «Anonym» og «Bedrager». Fem gode låter som er ypperlig gode å høre hver for seg, men som anbefales på det sterkeste å høre samlet. Når en EP-en er så godt sydd sammen, blir det for dumt å ikke høre den fortryllende men rå musikken samlet.

Energisk og drømmende

I det du trykker "play", blir du møtt av «Ny person», som bygger opp spenningen instrumentalt i nesten tre minutter, før vokalen kommer inn. Deilig måte å la instrumentene skinne og male landskapet. Det utvikler seg til en eksentrisk låt, som passer godt til teksten som handler om å tørre å ta mer plass.

Som en perfekt fortsettelse, kommer «Drømmer jeg?», som geleider deg lenger inn i transen med fengende og smakfull polyrytmikk. Låta veksler sømløst mellom det energiske og drømmende, nesten uten at du tenker over det.

Etter disse digge, forunderlige låtene, skjønner disse geniene av noen musikere akkurat hva de gjør, og bryter opp med sin rå, pønkete og tydelige sinnalåt kalt «Prøvekanin». Her er det umulig sitte stille, og man blir rett og slett litt engasjert i låta. Alle bør høre på denne neste gang livet byr på kjærlighetsproblemer.

Etter å ha rista løs, tas du med "inni skjellet" igjen (som tracket heter), og får et pust i bakken og noen sekunder til å sveve igjen, før du danser videre. «Anonym» kommer deretter med et pang, og er muligens den tøffeste låta på albumet. God driv, fine harmonier og ekstremt diggbar.

Plutselig er du kommet til EP-ens slutt, og de geleider deg ut av transen med den kanskje mest drømmende låta av dem alle, «Bedrager.» Snille strenger, elegant trompet og fine progresjoner er gode stikkord her, og ikke minst de drivende rytmene. Først kan det virke som at de skal vugge deg rolig ut av EP-eventyret, men i refrenget åpner de opp låta og lar deg digge med hele kroppen en aller siste gang. Før du setter EP-en på repeat, da.

Ikke én eneste overflødig tone

Alt i alt er EP-en «Ny Person» et solid stykke arbeid. Med melodisk bass, drivende trommer, harmonisk vokal, drømmende gitar og stødig trompet, er det tydelig at de vet hva de gjør, og ikke lar en eneste tone ligge der overflødig. Du kan danse huldersk og dramatisk, eller ligge på gulvet med øynene lukka til denne musikken, og sannsynligvis ende opp i hypnosen uansett. Så jeg tror det kan fastslås at Vepsestikk har en egen og overbevisende sound som vi bør glede oss til å høre mye mer av framover.