Forrige uke gikk Sandra Borch av etter at det ble avslørt at masteroppgaven hennes var lik tidligere oppgaver. Kanskje har vi en følelse av at reglene endelig er like for alle?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir utrykk for skribentens meninger.

I sommer tok Sp-politiker Sandra Borch over som forsknings- og høyere utdanningsminister etter at Ola Borten Moe gikk av. Han var den fjerde ministeren som gikk av i Støre-regjeringen, Sandra Borch ble den sjette seks måneder senere.

På torsdag forrige uke postet X-brukeren Oslostudenten et innlegg der han avslørte Borchs fusk. E24 publiserte samme sak dagen etter, noe som førte til at Borch trakk seg samme dag, den kvelden.

Da hennes tid som forskningsminister startet, fikk hun saken rundt Felles klagenemnd rett i fanget. Etter det har fuskesak etter fuskesak fulgt etter, der Borch har kjørt hard politikk mot studenter som blir tatt i fusk; siste sak en student som får saken sin anket opp til Høyesterett av Kunnskapsdepartementet.

Om anken til Høyesterett sier Borch det er viktig å avklare prinsipielle spørsmål om hva fusk er. Dette vil nok flere være enige i da reglene rundt fusk kan variere fra universitet til universitet, men også mellom sensorene. Men for mange, særlig studenter, skurrer det litt. Hvordan kan en minister som skal representere studenter gå så hardt ut mot andre studenter om noe hun selv har gjort galt?

At Sandra Borch gikk av føltes riktig for mange. Å være forsknings- og høyere utdanningsminister kan ikke være forenelig med å jukse på sin egen eksamen, spesielt ikke når man anker en sak til Høyesterett; en sak om selvplagiat, en form for juks som er mye omdiskutert.

Dagen etter Sandra Borch gikk av la VG fram helseminister Ingvild Kjerkols masteroppgave, en oppgave hun leverte i 2021 og som hadde noen tekstlikheter med tidligere oppgaver. Kjerkol gikk raskt ut og forklarte at hennes oppgave og den tidligere oppgaven som hennes lignet på hadde brukt samme metode.

I Dagsnytt 18 på mandag diskuterte to akademikere i 12 minutter om Kjerkols oppgave var plagiat eller ikke. Kanskje hadde NSO et poeng når de foreslo et nasjonalt regelverk for fusk slik at det blir lettere å forholde seg til?

Forskjellige utdanninger og emner krever forskjellige regler, men alle er enige om en rekke ting som alltid regnes som fusk (plagiat, hjelpemidler som ikke er lov, samarbeid som ikke er lov, osv.). Å forholde seg til lik ordlyd og like regler fra universitet til universitet hadde gjort det lettere for studenter, men også ekstern sensor som kanskje er vant til et litt annet regelverk.

Om dette er noe den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren Oddmund Løkensgard Hoel ønsker å ta tak i, blir spennende, og ikke minst avgjørende, for studentene i landet.

Hør dagens sending om temaet her.