Hvis jeg fikk en krone for hver gang en statsråd gikk av for fusk på masteroppgaven sin hadde jeg hatt to kroner. Noe som ikke er mye, men rart at det har skjedd to ganger.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir utrykk for skribentens meninger.

Tretti minutter før sending på fredag sitter en nyhetsredaktør og to journalister limt foran PCen i spenning på hva som skjer med tidligere helseminister Ingvild Kjerkol. Det er avdekket 19% tekstlikhet i masteren hun leverte i 2021, sammen med en annen student. Nord universitet har annullert masteren, og tjue minutter før sendinga gikk Ingvild Kjerkol av. Gjett om det var tre journalister som var klare for sending da. (Hør våre tanker her.)

Nord Universitet har som sagt annullert masteren, men velger å ikke utestenge Kjerkol og medstudenten hennes. Selv etter at de sier studentene juksa forsettlig, med vilje. Universitetet mener det er så lenge siden masteren ble levert at studentene ikke kan utestenges. Jeg minner om at masteren ble levert i august 2021.

Stortinget kom for mindre enn to måneder siden med en ny høyskole- og universitetslov. Der økte de straffen for fusk fra maks to semestre utestengelse, til fire. Altså mener politikerne våre at straffen for fusk er for lav, og forsknings- og høyere utdanningsminister har selv sagt det er viktig at studenter som fusker blir straffet for det. Å plagiere nesten 20% av masteren sin er tydeligvis ikke nok for å bli utestengt fra akademia. Men 16% er nok.

Da tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch ble anklaget for fusk gikk hun av på dagen, selv før universitetet i Tromsø kom med sin avgjørelse. Hun hadde 20% tekstlikhet. Nå var Borchs situasjon litt annerledes da hun var forsknings- og høyere utdanningsminister. Men jeg er helt sikker på at hvis Sandra Borch hadde vært død så hadde hun snudd seg i graven.

Behandlingen av de to sakene demonstrerer ekstremt godt det problemet studenter har prøvd å ta opp det siste halvåret. Sandra Borch hadde 20% tekstlikhet (det ble funnet mindre i 2014) og ble trukket ned til en D som straff. Ingvild Kjerkol har 19% tekstlikhet og forsvarte oppgaven sin til en A. Og regjeringen sliter fremdeles med å forstå hvorfor Norsk studentorganisasjon ønsker et nasjonalt regelverk for fusk.

Saken til Kjerkol har pågått siden slutten av januar, og Kjerkol har siden start nekta for å kopiere noen. Enten så lyver hun, eller så bør hun sette seg ned med studenten hun jobbet sammen med for en liten prat. Fra Støres side har hun fått mye støtte, og han uttalte seg heller ikke om saken før universitetets avgjørelse på fredag. Kjerkol har til og med skaffet en advokat, ingen ringere enn Marianne Klausen, advokaten som satt ulovlig som leder i Felles Klagenemnd. Klausen fikk mye kritikk for å straffe studenter for strengt. Nå er hun altså advokat for en student som har plagiert deler av masteroppgaven sin, og uttalte at Nord Universitet ikke har rett til å annullere oppgaven.

Kjerkol er behandlet som en vanlig student hevder Nord Universitet. Ja, det stemmer nok for det universitetet. Men det er urettferdig for studenter på andre universiteter som har blitt straffa hardere for mindre. Og da bør det ringe noen bjeller oppe hos utdanningsminister Oddmund Hoel som ikke ønsker et nasjonalt regelverk. Det er likhet for loven, men loven er ikke lik alle steder. Og det er en stor svakhet i studenters rettsikkerhet.

14.05.2024 kl. 13.02 ble det gjort en rettelse om prosentandelen Ingvild Kjerkol hadde plagiert. Tidligere stod det 43%, men dette er endret til 19%, som er den prosenten som er riktig. Den høye prosenten kom av mye medieomtale om saken, og stemmer derfor ikke med prosentandelen Nord Universitet har tatt utgangspunkt i når de behandlet saken.